Den digitale revolusjonen har skapt nye muligheter til å lage og vise levende bilder av høy kvalitet. Mange gallerikunstnere jobber idag utfra liknende rammer som filmbransjen, og vi inviterer til debatt: Er skillet mellom kinofilm og videokunst i ferd med å viskes ut? Ønsker vi en slik utvikling, eller kan en grenseoppgang være produktiv?

Debatten om temaet «Kritiske plattformer» ved Kritikerlagets høstseminar 12. oktober kom i stor grad til å handle om kritikerens rolle som dommer for kvalitet. Les referat her.

– Å risikere noe betyr i denne sammenheng å legge kritikken til verket, legge den inntil, slik at kritikken setter i bevegelse og inngår i en plastisk prosess, hvor hver enkelt aktør kan tenke og formulere seg annerledes, fordi hun ikke kommer først med seg selv, men lar den annen eller det andre komme først, og så responderer, sa Arild Vange ved Kritikerlagets høstseminar.

– De fleste kritikere, også som freelancere, er del av en institusjonell og organisatorisk ramme. Kritikeren bærer i så måte på en viktig sosial og forordnende funksjon, som i mine øyne i for liten grad er formulert eller bevisstgjort, sa Boel Christensen-Scheel ved Kritikerlagets høstseminar 12. oktober.

– Når jeg her legger såpass stor vekt på å forsvare den negative, frekke og uærbødige kritikken, er det nettopp fordi forsvaret for slike nedvurderende anmeldelser historisk sett ofte har vært ensbetydende med forsvaret for litteraturkritikken som sådan. Det er nemlig ytterst sjelden at en positiv anmeldelse gir støtet til et angrep på kritikken som institusjon, sa Frode Helmich Pedersen ved Kritikerlagets høstseminar 12. oktober.

Norsk kulturråd har forlenget søknadsfristen for Statens kunstnerstipend til onsdag 23. oktober kl 13:00.

Kulturmagasinet Kurer tok 12. oktober opp som tema hvorvidt det er problematisk at kunst- og kulturlivet i distriktene i mindre grad enn tidligere blir dekket av riksavisene.

Roskva Koritzinsky er kåret til månedens debutant oktober for novellesamlingen Her inne et sted.

Svenska kulturfonden i Finland utlyser stipend for lengre studieopphald i utlandet til nordiske kritikarar som vil publisere kritikk om finsk eller nordisk kunst.

Spiller det noen rolle at en komponist også er utøver? Hvordan kan en musikkritiker bruke utøvererfaring når hun lytter til og skriver om musikk? Les referat av samtalen mellom Ståle Kleiberg, Annabel Guaita og Ida Habbestad som fant sted under Trondheim kammermusikkfestival.

Ideen om en objektiv kritiker – eller tilskuer eller leser, for den saks skyld – er lagt død for en stund siden. De fleste er for eksempel klar over hvordan kunstpreferanser påvirkes av sosial bakgrunn og miljø. Men kan også allmenne psykologiske faktorer være årsaker til våre vurderinger av kunstuttrykk, mer eller mindre utenfor vår bevissthet?

– Kritikken er svekket i forhold til hvor mye kultur som lages i dag. Det er uheldig, uttalte Kritikerlagets leder Ida Habbestad til Klassekampen 16. september.