Årets litteraturkritiker 2017

Tale ved Olaf Haagensen under utdelingen 2. mars 2017 på Litteraturhuset i Oslo:

Gartneren er en gammel metafor for kritikeren, den som har viet seg til å luke bort alt det han anser som ugress i litteraturens hage, for at de skjønneste plantene skal få vokse seg store. Mange kritikere mener at denne metaforen er overmoden for kompostbingen, om enn ikke alle av oss. Men selv de av oss som liker å luke litt, må innrømme at det innimellom er godt å møte på den andre og senere inkarnasjonen av gartnerkritikeren, altså ikke han som sitter på kne i bedet, rød i ansiktet, og hakker løs, men den gartnerkritikeren som gjerne står litt tilbaketrukket og engasjert forteller om alt det forskjellige som finnes i hagen, alle plantene med sine egenarter.

*

Årets litteraturkritiker er en stemme i norsk offentlighet som mange er fortrolig med, noen kanskje uten engang å være klar over det selv. Det dreier seg om en litteraturkritisk stemme i både bokstavelig og overført betydning, en stemme som i mer enn 20 år har vært til stede i livet til litteraturinteresserte mennesker landet rundt. Enten fordi de bevisst har skrudd på P2 når vedkommende er på lufta, eller fordi hun har akkompagnert frokoster og middagsforberedelser som en naturlig del av hverdagen.

Det kanskje fremste kjennetegnet ved årets kritiker er en sterk bevissthet om hvor hun snakker fra og hvem hun snakker til, nemlig fra et av studioene til Norsk rikskringkasting, og dermed potensielt til alle nordmenn. Som del av NRKs litteraturstab er hun på det rene med at det hviler et særskilt folkeopplysende ansvar på henne. Dette er et ansvar hun tar på alvor, noe som kan ses i alt hun sender ut i eteren eller publiserer på NRKs nettsider. Årets litteraturkritiker snakker så alle kan forstå, og hun snakker om litteraturen i dens fulle bredde. Dere har sikkert skjønt det allerede, men Årets litteraturkritiker 2017 er Anne Cathrine Straume.

Straumes inkluderende henvendelsesform – et litteraturkritikkens «Alle skal med», kunne man kanskje si – gjenspeiler seg i hennes spørrende og pedagogiske lesemåte. Straume er mer opptatt av å åpne opp verkene for sine lyttere og lesere, enn å felle dommer for et publikum: Hun vil heller fortelle hvilke bøker man bør lese, enn hvilke bøker man for all del må styre unna, og hun går ikke lei av å minne oss på at litteratur ikke bare er Romanen med stor R og ord på en side, men også bøker skrevet for barn, der det visuelle uttrykket kan være like betydningsfullt som poesi. Ungdomslitteraturen har dessuten en talefør forkjemper og forsvarer i Straume, som evner å løfte frem sjangerens særlige kvaliteter og utfordringer på en måte få gjør henne etter i Norge.

Uansett hva slags verk Straume tar for seg, leser hun med samme grundighet og seriøsitet, og det er langt fra noe 1:1-forhold mellom bøkene hun leser, og bøkene hun faktisk ender opp med å anmelde. Straume er antakelig blant de best orienterte litteraturkritikerne her i landet, og hun har et utsyn som både er internasjonalt og favner den norske litteraturen i all dens mangfoldighet.

Det må også nevnes at Straumes litteraturkritikk er kjennetegnet av en tydelig og smittende leseglede, som blant annet kommer til uttrykk i hvordan hun tør å gi personlige assosiasjoner i møte med et verk forrang fremfor for eksempel mer konvensjonelle, litteraturhistoriske sammenligninger. Juryen vet ikke om det var Straume som valgte NRK i sin tid, eller NRK som valgte Straume, men denne siden ved hennes litteraturkritiske virke harmonerer i hvert fall godt med NRKs oppdrag som en uhildet formidler av kunnskap og opplysning: Litteraturens rike er åpent for alle, kritikeren kan bare peke ut noen landemerker. Oppdagelsesferdene må man gjøre selv.

Med dette gjenstår det bare på vegne av juryen som, foruten meg selv, har bestått av Guri Fjeldberg, Nora Simonhjell, Solgunn Solli og Hedda Vormeland, å gratulere Anne Cathrine Straume med prisen Årets litteraturkritiker 2017. Prisen er et trykk av Tom Stian Kosmo.